ettermiddag

Norueguês Bokmål

Substantivo

ettermiddag, masculino

  1. tarde.

Declinação
    Substantivo masculino do 1º grupo (–s/–er)
norueguês bokmål
Caso Singular Plural
Indefinido Definido Indefinido Definido
Nominativo (en) ettermiddag ettermiddagen ettermiddager ettermiddagene
Genitivo (en) ettermiddags ettermiddagens ettermiddagers ettermiddagenes

Etimologia
De etter ("depois de") + middag ("meio-dia").
This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.