høytaler

Norueguês Bokmål

Substantivo

høytaler, masculino

  1. alto-falante.

Declinação
    Substantivo masculino do 2º grupo (-s/-e)
norueguês bokmål
Caso Singular Plural
Indefinido Definido Indefinido Definido
Nominativo (en) høytaler høytaleren høytalere høytalerne
Genitivo (en) høytalers høytalerens høytaleres høytalernes

Etimologia
De høy ("alto") + taler ("falante").
This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.