måne

Dinamarquês

Substantivo

måne

  1. lua.

Etimologia
Do Nórdico Antigo, máni.

Norueguês Bokmål

Substantivo

måne, masculino

  1. lua.

Declinação
    Substantivo masculino do 1º grupo (–es/–er)
norueguês bokmål
Caso Singular Plural
Indefinido Definido Indefinido Definido
Nominativo (en) måne månen måner månene
Genitivo (en) månes månens måners månenes

Etimologia
Do Nórdico Antigo, máni.

Sueco

Substantivo

måne, comum

  1. lua.

Declinação
    Substantivo comum do 2º grupo (-es/-ar)
Caso Singular Plural
Indefinido Definido Indefinido Definido
Nominativo måne månen månar månarna
Genitivo månes månens månars månarnas

Etimologia
Do Nórdico Antigo, máni.
This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.